Man sier ofte at barokken varte fram til 1750, men det var lenge før det at det begynte å komme en ny stilart som brøt med den tunge, pompøse barokkstilen; rokokko. Rokokko stilen var enklere, lysere og luftigere enn tidligere. Klær og møbler skulle være praktiske, og musikken skulle man forstå. Det gikk fra den tunge, imponerende barokkstilen, til lett og elegant rokokko-stil. Dette gjaldt alt fra arkitektur, møbelkunst, klesdrakter og litteratur, og også musikk. I musikken utviklet det seg to forskjellige uttrykksformer; galant stil og ekspressiv stil. Den galante stilen var lett, luftig og elegant, og den ekspressive stilen var mer følelsesladet og uttrykksfull. Som regel er det den galante stilen vi forbinder med rokokko.
Galant stil
En av skaperne av den nye galante stilen var Francois Couperin den eldre. Couperin skrev mange cembalosuiter, og disse har to klare kjennetegn;
1. De har ofte fantasifulle titler som blant annet "Den forelskede nattergalen".
2. De ble utgitt med en menge satser (opptil 20), men utøveren kunne selv velge ut et passende antall for framføring.
Komponistene i rokokko reagerte mot mye av det som kjennetegnet barokkmusikken, der i blant polyfonien, som vi finner hos Johan Sebastian Bach.
De tok også et oppgjør med barokkens operaer; opera seria (altså alvorlig opera). Italieneren Giovanni Battista Pergolesi skrev opera seriaer selv, men han skrev som 23 åring en parodi på en opera seria. Parodien het "La serva padrona", som betyr "Tjenestepiken som husfrue". Denne operaen ble veldig populær fordi den var veldig lett og sprudlende.
Ekspressiv stil
Carl Philipp Emanuel Bach, den mest kjente av J.S. Bach's komponerende sønner, var fløytespiller ved kongens hoff i Tyskland. Kongen mente det tyske språket ikke egnet seg som opera-språk, og skal ha sagt at han heller ville høre hesten sin knegge. C.P.E. Bach gjorde at tysk rokokkomusikk fikk en egen, litt spesiell karakter. Det som var så spesielt med musikken hans var at den var komponert for å bevege sinnet. Musikken skulle ikke bare være behagelig å høre på og underholdende, men den skulle gi uttrykk for følelser. Det var slik ekspressiv stil kom til liv. Ekspressiv betyr uttrykksfull. Komponistene hadde visse midler for å oppnå uttrykksfullhet;
1. Hurtig skifte av tempo
2. Uventede harmoniske overganger
3. En viss bruk av kromatikk
4. Uventede pauser
"Man må spille fra sjelen, og ikke som et dressert dyr", skal C.P.E Bach ha sagt. Den ekspressive stilen gjorde seg gjeldende fra rundt 1750.
Både den galante og den ekspressive stilen finner vi i overgangen fra barokk til wienerklassisisme. Begge stilene regnes som uttrykk for rokokko, selv om den ekspressive stilen ikke går helt hånd i hånd med rokokko-musikkens kjennetegn; det lette og ubekymrede.
Rokokko
Kunsten
Man sier ofte at barokken varte fram til 1750, men det var lenge før det at det begynte å komme en ny stilart som brøt med den tunge, pompøse barokkstilen; rokokko. Rokokko stilen var enklere, lysere og luftigere enn tidligere. Klær og møbler skulle være praktiske, og musikken skulle man forstå. Det gikk fra den tunge, imponerende barokkstilen, til lett og elegant rokokko-stil. Dette gjaldt alt fra arkitektur, møbelkunst, klesdrakter og litteratur, og også musikk. I musikken utviklet det seg to forskjellige uttrykksformer; galant stil og ekspressiv stil. Den galante stilen var lett, luftig og elegant, og den ekspressive stilen var mer følelsesladet og uttrykksfull. Som regel er det den galante stilen vi forbinder med rokokko.
Galant stil
En av skaperne av den nye galante stilen var Francois Couperin den eldre. Couperin skrev mange cembalosuiter, og disse har to klare kjennetegn;
1. De har ofte fantasifulle titler som blant annet "Den forelskede nattergalen".
2. De ble utgitt med en menge satser (opptil 20), men utøveren kunne selv velge ut et passende antall for framføring.
Komponistene i rokokko reagerte mot mye av det som kjennetegnet barokkmusikken, der i blant polyfonien, som vi finner hos Johan Sebastian Bach.
De tok også et oppgjør med barokkens operaer; opera seria (altså alvorlig opera). Italieneren Giovanni Battista Pergolesi skrev opera seriaer selv, men han skrev som 23 åring en parodi på en opera seria. Parodien het "La serva padrona", som betyr "Tjenestepiken som husfrue". Denne operaen ble veldig populær fordi den var veldig lett og sprudlende.
Ekspressiv stil
Carl Philipp Emanuel Bach, den mest kjente av J.S. Bach's komponerende sønner, var fløytespiller ved kongens hoff i Tyskland. Kongen mente det tyske språket ikke egnet seg som opera-språk, og skal ha sagt at han heller ville høre hesten sin knegge. C.P.E. Bach gjorde at tysk rokokkomusikk fikk en egen, litt spesiell karakter. Det som var så spesielt med musikken hans var at den var komponert for å bevege sinnet. Musikken skulle ikke bare være behagelig å høre på og underholdende, men den skulle gi uttrykk for følelser. Det var slik ekspressiv stil kom til liv. Ekspressiv betyr uttrykksfull. Komponistene hadde visse midler for å oppnå uttrykksfullhet;
1. Hurtig skifte av tempo
2. Uventede harmoniske overganger
3. En viss bruk av kromatikk
4. Uventede pauser
"Man må spille fra sjelen, og ikke som et dressert dyr", skal C.P.E Bach ha sagt. Den ekspressive stilen gjorde seg gjeldende fra rundt 1750.
Både den galante og den ekspressive stilen finner vi i overgangen fra barokk til wienerklassisisme. Begge stilene regnes som uttrykk for rokokko, selv om den ekspressive stilen ikke går helt hånd i hånd med rokokko-musikkens kjennetegn; det lette og ubekymrede.
Kilder
Ekko1